Miljø og samfunn
Biodrivstoff og klimanytte
Fossilt drivstoff bidrar til klimaendringer. Myndigheter, næringsliv og særlig forbrukere vil ha alternative løsninger. Derfor er bruken av biodrivstoff i stor vekst i hele verden. Det har ført til at biodrivstoff ikke lenger bare kan anses som et klimanøytralt produkt.
Selve forbrenningen av biodrivstoff – altså bruken - er klimanøytral. CO2 som slippes ut fra forbrenning er en del av det naturlige C02 kretsløpet og bidrar derfor ikke til en økning av CO2 konsentrasjonen i atomosfæren.
Produksjonen av biodrivstoff vil derimot bidra til klimagassutslipp.
De viktigste kildene til utslipp fra produksjonen av biodrivstoff er generelt:
1. Arealbruksendringer
2. Pløying av jord og bruk av kunstgjødsel (gir utslipp av lystgass; N2O)
3. Transport av råstoff og ferdig produkt
4. Bruk av fossil energi i produksjonen
Klimanytte betyr at biodrivstoff i en livsløpsbetraktning har reduserte klimagassutslipp sammenlignet med fossilt drivstoff.
Klimanytte er veldig viktig for at biodrivstoff kan defineres som bærekraftig.
Sporbart biodrivstoff
Sporbart biodrivstoff er drivstoff der råmaterialene kan spores tilbake til de områdene det har blitt dyrket i eller hentet fra. Med denne kunnskapen kan det garanteres på hvilket areal dyrkingen av råstoffet har foregått. Kjennskap til opprinnelsesland gir oss en første pekepinn på klimanytten.
Dersom man ikke vet hvor råstoffet til biodrivstoffet kommer fra har man heller ikke oversikt over hvilket areal råstoffet er produsert på. Da kan det heller ikke gis garantier mot skadelige arealendringer. Sporbarhet tilbake til gårdsbruket gir også mulighet for å dokumentere utslippsmengde knyttet til produksjonen av råstoffet.
Biodrivstoff i Norge
I Norge skal alt drivstoff som selges på bensinstasjoner ha en innblandingsandel på 3,5 % biodrivstoff. Det biodrivstoff som brukes mest i Norge er nettopp biodiesel.
De klimatiske forutsetninger i Norge spesielt og i Skandinavia generelt medfører at den biodiesel som kan tas i bruk hovedsakelig må være produsert av raps; fordi raps gir de langt beste kuldeegenskapene til biodieselen.
Raps dyrkes faktisk kun i EU på såkalte set-a-side-areas hvor bønder ikke får produsere mat grunnet overproduksjon, samt i Øst-Europa, hvor landbruket er i vekst. Frøene presses stort sett i opprinnelseslandet og oljen fraktes i store volumer med båt.
Vi kan fastslå at biodiesel som innblandes og anvendes i Norge og Skandinavia har god klimanytte i forhold til fossil diesel. Ifølge bærekraftskriteriene og standardverdiene til EU og KLIF ligger klimanytten for biodiesel i Norge og Skandinavia på 50 % eller mer.
Med en klimanytte på 50 % for biodiesel vil et omsetningspåbud på 5 % kunne gi en utslippsreduksjon på minst 140 000 tonn.
Biodiesel fra Uniol i fremtiden
For Uniol er klimanytte og bærekraft en viktig forutsetting.
For å øke klimanytten vil Uniol i fremtiden investere i flere nyskapende utviklings- og ombyggingsprosjekter. Uniol vil bl.a. utvide produksjonsmulighetene slik at man er i stand til å bearbeide avfalloljer som råstoff til biodiesel. I fremtiden vil Uniol også være posisjonert til å være blant de første som kan fremstille biodiesel basert på råvarer som alger og jatropha.
Med dette som utgangspunkt kan Uniol produsere en biodiesel med en klimanytte på opp mot 90 %.